Här är norske Tigers sorgliga historia som du också kan följa på hans FB Tiger’s liv: https://www.facebook.com/TigersLiv/photos/
Tiger er en hjemløs pus. Det vil si, han var det en lengre periode frem til 16. september 2012. Denne datoen fikk han sitt for-alltid-hjem. ♥
Han har tydelig hatt et hjem tidligere, men av en eller annen grunn havnet han alene på gata. Han har gått og fått mat hos ei som bor i Voie i Kristiansand. Damen er en sann kattevenn, men på grunn av alderen nå nesten blind og dårlig til beins. En dag fikk hun besøk av ei anna dame som mater katter for Dyrenes Beskytter Kristiansand (DBK), og hun så med en gang såret han hadde rundt nakken. Hun sendte DBK ei melding og sa hun måtte snakke med dem om en skadet katt. De ringte henne med en gang og fikk historien. DBK sa de måtte få tak i ham så fort som mulig og få ham til en veterinær for behandling. Hun forsøkte så et par kvelder og få ham med seg, men han var skeptisk til hva som skulle skje, og trakk seg unna. Så var han søkk vekk i 2 dager etter at de satte opp fella en kveld for å se om han gikk i den.
Det ble 6. september og DBK ventet på telefon om at han var kommet tilbake. Den telefonen kom ikke. Så ringte telefonen halv ti dagen etter, 7. september, om at NÅ var han kommet tilbake. Det var ikke noe problem å få ham med seg, hun som bor i huset kunne bare løfte ham opp og sette ham i et fraktebur. Tiger ble kjørt til DBK sent på fredagskvelden. Han ble først kalt Styrke, på grunn av den enorme styrken han har hatt når han har gått ute med de store skadene han hadde. Tiger er ikke kastrert, og kan heller ikke bli det før han er blitt bedre i såret, og generelt er friskere. Først tenkte DBK at han hadde gått med et halsbånd rundt halsen veldig lenge, at han hadde vokst seg større enn halsbåndet, og det resulterte i såret rundt nakken. Men, dyrlegen sa at forrige gang hun så en slik skade, var det noen som hadde forsøkt å henge en katt i et tre med ståltråd….. Tiger fikk smertestillende hele helgen pga. smertene de regnet med han hadde. Han har hatt så vondt at det ikke er mulig for ham å vaske seg bak, så den hvite pelsen hans er gul av misfarging. Han luktet også veldig ille da han først kom inn. Han fikk klippet av to kaker han hadde på halen sin, de luktet virkelig ille. Huden under der er også preget av at han ikke kan stelle seg. Det tok ett døgn før han turte å gå på do. Det tok to døgn før han turte å gå til kassa på do. Nå går han bare på kassa, men helst når det ikke er folk i rommet. 🙂
DBK tok ham med til klinikken på tirsdagen (mandagen var det ikke tid overhodet). Dyrlegene undersøkte ham og kikket på såret. Så la de en plan for hva de skulle gjøre med det, og vi satte av tid dagen etter til det. DBK fikk med medisiner hjem for å starte kuren med en gang. Han har bodd på badet til Marion i DBK hele tiden, det er eneste plassen han virkelig kan få fred, det trenger han nå. Han beveger seg veldig lite, og er nok veldig, veldig sliten. Hun tok ham med på klinikken igjen på onsdag. Før hun dro tok hun tempen på ham for å sjekke at han ikke hadde feber. De bedøvet ham, og fikk sett nøyere på alt sammen. Første gang var han veldig stresset, og det er i grunnen ikke rart. De tok først en sjekk av tennene, de er forsåvidt fine, med unntak av at han har knekt litt av to hjørnetenner. De bør røntges etter hvert for å se om de er en plage eller ikke. De tok så et røntgen av ham, for å sjekke ham nøye.
Tiger har en eller annen gang brukket sternum (brystbeinet). Det er brukket tvert av, og delene overlapper delvis. Det har begynt å gro sammen slik da man kan se forkalkninger i beinet. Beinet har ikke punktert huden, og han kan leve med det slik. Det er bedre enn å skulle fikse det, da bruddet er nærme hjertet. Han ligger og vrir seg som katter gjør når de koser, og viser heller ikke tegn til smerte ved løfting, så det skal ikke bli noen problemer med det senere heller. Han mangler en klo på det ene bakbeinet. Sårbunnen ble kuttet vekk og huden over såret sydd sammen med løse sting. Det gliper litt innimellom, men det var å forvente. Det vil uansett gro fortere nå enn helt åpent.
Marion tror også at noen har gjort ham dette med vilje. Han var veldig vár på alt hun gjorde, og dersom hun strakk seg mot ham for å klappe ham, fulgte han hånda med øynene sine, og krympet seg litt. Når han merket at hun bare koser på ham så kunne han hive seg på sida og kose og male. En gang kom hun borti ham uten at han så det, da stokk han slik at han skallet hodet i skapet over seg… En gang dro hun senga han ligger i mot seg, altså ut fra under skapet, og tok frem armene sine for å løfte ham. Da ble han så redd at han tisset på seg. Han kan ligge på fanget og kose lenge, en gang lå han over en time. Nå er det viktig at han får tid på seg til å få tilbake troen på folk… Han har nok vondt innimellom, for man kan kose på ham, og så plutselig dasker han nesten til hånda, og det er nok fordi det da har rykket litt i såret hans eller noe sånn. Han er tilbake med kosing rett etterpå. De første timene hadde han bandasje på såret, men da de kom hjem fra klinikken, måtte hun ta vekk deler av den da den forskjøv seg hele tiden, og senere på kvelden ta vekk hele da den begynte å demontere seg selv. Han har heldigvis latt det være i fred, det er nok fordi det til tross for sying osv. så gjør det nok mindre vondt nå enn da det var stort og åpent.
Marion fant ut at alt kan spises så lenge det er innepakket i roastbiff, så det er hamstret inn. 🙂 Stingene må fjernes etter hvert, men det fikses bare når den tid kommer. 🙂 For alt vi vet, dukker det opp nye problemer etter hvert, men da får vi heller takle dem som de kommer. Tiger skal få tilbake troen på menneskene, og få livet tilbake. 7. september ble Tigers start på sitt nye, forbedrede liv. Han har allerede rørt så mange hjerter at all tro er på at dette går bra! ♥
När jag ser Tigers oroliga vaksamma blick på bilden och läser hans tragiska berättelse så klöser det i hjärtat – jag knäpper tassarna och ber att det snart ska bli en blick som fylls av glädje när Tiger blivit trygg i sitt hem och förstått vad fin mänsklig kärlek kan vara!
Krya på dig och lycka till, kämpen Tiger!
Vi saknar ord och jam… Får en klump i halsen, för att vi människor kan utsätta en liten värnlös katt för så mycket lidande. Men också för att vi blir så glada och rörda över att det faktiskt också finns människor som är beredda att offra både tid, kraft och pengar på att hjälpa denna lilla katt.
All lycka till otroligt tappre Tiger och de goda människor som finns i hans närhet nu! <3
Många kramar och tassklappar
Mjau, det är en gripande historia om denne lille ”pus” – vi i hittekattssvängen möter dessa olycksdrabbade fyrfota medkatter varje vecka, månad… Stöd Ditt Lokala Katthem! Hjälp dem hjälpa! *sniff* TassKram Wikki
Stackars Tiger, så skönt att han har fått komma in och till människor som förstår, hoppas verkligen att han får det bra och såsmåningom kan bli en trygg och glad kisse.Nosbuff
Mjau han verkar ha fått en ömsint och förstående matte så det ska nog gå fint! *kurr* NosPuss Wikki
Det finns gånger när ’öga för öga, tand för tand’ känns relevant. De som utsatt lille Tiger för detta borde få smaka sin egen medicin.
Allt gott som hans räddande människoänglar gör ska komma tillbaka till dem tiofalt. Vi håller våra tassar för att han snart ska slippa ha ont både i kropp och själ. Människorna runt honom gör vad de kan i alla fall. <3
Mjau, sådana människor behöver vi! NosPuss Wikki